Ofte stilte spørsmål

1) Hva er forskjellen på P- og T-matte?

P-matematikk står for praktisk matematikk og T-matematikk for teoretisk matematikk. T-matematikk er regnet for å være en god del vanskeligere enn P-matematikk, og er mest egnet for de som tenker at de skal ha matematikk som programfag på Vg2 og Vg3, altså velge en fordypning i matematikk. På yrkesfag er man ferdig med matematikk etter Vg1. På studieforberedende utdanningsprogram er matematikk obligatorisk på både Vg1 og Vg2, og man kan da velge mellom matematikkfagene 2P (fellesfag), S1 (programfag) eller R1 (programfag). Uansett hvilket matematikkfag man velger på Vg2, blir karakteren fra Vg1 også stående.

2) Hvor mange år må jeg ha fremmedspråk på videregående?

På yrkesfaglige utdanningsprogram har man ikke fremmedspråk (annet enn engelsk). På alle de fem studieforberedende utdanningsprogrammene må man ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 hvis man har fullført fremmedspråk på ungdomsskolen. Har man hatt engelsk fordypning eller norsk fordypning på ungdomsskolen, må man ha fremmedspråk på Vg1, Vg2 og Vg3.

3) Kan jeg ta morsmålet mitt som fremmedspråk på vgs?

Det er foreløpig 44 språk det er mulig å ta privatisteksamen/morsmålseksamen i. Elever som består både skriftlig og muntlig eksamen i et av disse språkene kan velge om de vil slutte med fremmedspråk eller ha fremmedspråk i tillegg og muligens ha ett programfag mindre på Vg2 eller Vg3. Det er veldig viktig at du snakker med rådgiver dersom du vurderer å ta eksamen i ditt morsmål. Oversikten over godkjente språk finner du her.

4) Hvor tidlig på studiespesialisering Vg1 må jeg ta valget om jeg vil gå videre med SSØ eller realfag?

På de fleste skoler gjøres dette i perioden desember-januar, ettersom det er da elevene velger programfag for Vg2. I tillegg skal du oppgi på Vigo-søknaden din for Vg2 (frist 1. mars) om det er SSØ eller realfag du skal ha som programområde.

5) Kan man ha fag fra både SSØ og realfag når man går på studiespesialisering?

Du har i utgangspunktet mulighet til å velge fag fra både SSØ (språk, samfunnsfag og økonomi) og realfag, men snakk med rådgiver eller studieleder før du gjør det, for et slikt valg har konsekvenser for valgmulighetene på Vg3.

6) Er det mulig å velge realfag selv om man ikke velger studiespesialisering, men f.eks. idrett?

På de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene (Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama, Idrettsfag og Kunst, design og arkitektur) kan man i utgangspunktet velge ett realfag på Vg2 og ett realfag på Vg3. I tillegg kan man ha matematikk S1 eller R1 på Vg2 istedenfor matematikk 2P. Dette betyr at man kan søke seg til f.eks. ingeniørutdanning etter å ha gått på Idrettsfag (som krever at du har hatt matematikk R1, R2 og fysikk 1), men ikke medisinstudiet (fordi dette krever R1, fysikk 1, kjemi 1 og kjemi 2).

7) Hvis man vil bytte skole i løpet av Vg1 hvor greit er det å få til?

Det er i utgangspunktet veldig vanskelig å bytte skole i løpet av et skoleår. Ønske om skolebytte behandles kun ved svært sterke medisinske/sosiale grunner, og dette må kunne dokumenteres. Reisevei er f.eks. ikke grunnlag for skolebytte. Det må også være ledig plass ved skolen man ønsker å begynne på.

8) Hva er forskjellen på idrettsfag og toppidrett?

Idrettsfag er et eget utdanningsprogram, mens toppidrett er et valgfritt programfag. Alle elevene på Vg1 idrettsfag må velge mellom toppidrett eller breddeidrett, mens f.eks. aktivitetslære og treningslære er obligatoriske fag. Skolene som tilbyr idrettsfag i Oslo er Bjerke, Persbråten, Ulsrud og Lambertseter.

På noen skoler er studiespesialisering med toppidrett et eget utdanningsprogram: man har de samme fagene som på Vg1 studiespesialisering, men med faget toppidrett i tillegg. Skolene som tilbyr dette utdanningsprogrammet er Valle Hovin, Persbråten og Nydalen.

Det er også en mulighet til å få programfaget toppidrett på ordinær studiespesialisering allerede fra Vg1. Dette er et tilbud noen skoler tilbyr i Oslo, og man må undersøke fagtilbudet for den enkelte skole for å finne ut om skolene du ønsker å søke på tilbyr dette faget, og om det kan velges på Vg1, Vg2 eller Vg3.

9) Hva er praksisrettet studiekompetanse/Yrkesfag med studiekompetanse?

Dette er treårige løp på yrkesfag som gir studiekompetanse. Eksempler på utdanningsprogram som tilbyr dette er: Elektro og datateknologi, Håndverk, design og produktutvikling, Helse og oppvekstfag, Naturbruk og Informasjonsteknologi og medieproduksjon

Etter tre år på videregående kan du enten begynne å studere på høgskole/universitet, eller søke læreplass for å få yrkeskompetanse.

10) Hva er YSK?

YSK står for Yrkeskompetanse og studiekompetanse og finnes foreløpig innenfor Bygg- og anleggs-teknikk (BYSK) og Helse- og oppvekstfag (HYSK). Dette er løp som etter fire år gir både yrkeskompetanse og studiekompetanse. Her kombinerer du opplæring på skole med læretid i bedrift.

Du får alle teorifagene som gir studiekompetanse. Les mer her: BYSK / HYSK.

11) Får jeg lønn når jeg er lærling?

Som lærling får du lønn i læretiden. Lønnen er stigende jo lengre ut i læretiden du kommer. Er du en lærling som følger hovedmodellen - to år på skole og to år i en godkjent lærebedrift, vil lønnen du får vanligvis beregnes på følgende måte:

1. halvår: 30 prosent av begynnerlønn
2. halvår: 40 prosent av begynnerlønn
3. halvår: 50 prosent av begynnerlønn
4. halvår: 80 prosent av begynnerlønn

12) Hvor krevende er påbyggingsåret? (Påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 yrkesfag)

Påbygging kan være et ganske krevende år, i og med at det stort bare inneholder teoretiske fag og dermed er mye å lese og skrive. Men hvis du er innstilt på å jobbe godt med fagene og er motivert for å fullføre og bestå, har du gode muligheter til å klare det. Se fag- og timefordeling her.